Bellona faktaark nr. 6. Skrevet av Nils Bøhmer 16.10.95.

Den russiske nordflåten

Innhold:

Radioaktivt avfall

Brukt atombrensel

Kondemnering av atomubåter

Midlertidige Løsninger

Ulykker

Økonomiske problemer

Referanser og for videre lesning:

Baser og verft ved den Russiske Nordflеten

Den Russiske Nordflåten har i drift 67 atomubåter, samt to atomdrevne slagkryssere, med tilsammen 119 atomreaktorer. I tillegg ligger 88 atomubåter i opplag ved Nordflåtens forskjellige baser. Hovedbasen ligger i Severomorsk, nordøst for Murmansk by. Nærmeste base for atomubåter til Norge er Zapadnaja Litsa som ligger 40 km fra grensen.

Nordflåten har fem baser på Kolahalvøya, fra Zapadnaya Litsa i vest til Gremikha i øst (se kart). Ved de forskjellige basene ligger det både operative ubåter og fartøy som er tatt ut av drift. Det er også flere midlertidige lager for radioaktivt avfall og brukt brensel ved disse basene. Tilsammen bor det 100.000 mennesker i stengte byer i tilknytning til basene.

Radioaktivt avfall

Ved de forskjellige basene og skipsverftene ligger det minimum 21.000 m³ fast og 7.500 m³ flytende radioaktivt avfall. Lagringskapasiteten for radioaktivt avfall er sprengt og tilstanden ved lagrene er dårlige. Det finnes ikke et sentralt lager i regionen for det radioaktive avfallet.

Brukt atombrensel

Nordflåtens største lager for brukt atombrensel ligger ved Zapadnaya Litsa i Andreeva bukten, omtrent 40 km fra grensen til Norge. Tilsammen er det lagret omtrent 21.000 brukte brenselselementer. Dette tilsvarer brenselet fra 90 ubåtreaktorer. Brenselet er provisorisk lagret i betongtanker som er i svært dårlig forfatning. Endel av brenselselementene er også lagret ute i friluft. Det er også et mindre lager for brukt brensel i Gremikha.

I utgangspunktet skal det brukte brenselet transporteres til anlegg i Mayak. Ved disse anleggene reprosesseres brenselet, dvs at det ubrukte uranet skilles ut og brukes på nytt. Disse anleggene har siden de ble startet bidratt til radioaktiv forurensing av store områder på grunn av ulykker og regulære utslipp.

I de siste årene har det vært store problemer med å transportere det brukte brenselet til Mayak. Dette skyldes store økonomiske problemer og tekniske problemer.

Kondemnering av atomubåter

En Yankee-ubåt hogges opp i Severodvinsk.

Frem til nå er 130 av totalt 247 atomubåter tatt ut av tjeneste i den Russiske marine. Totalt skal ca.150 atomubåter tas ut av drift innen år 2000 blant annet som følge av START-II avtalen. Av de 130 som for tiden ligger i opplag er 88 ved Nordflåtens forskjellig baser. Av disse er atombrenselet fremdeles ombord i 52 av ubåtene.

Til nå er bare to ubåter fullstendig opphugget, resten lagres midlertidig. Opphuggingen av disse ubåtene og reaktorene skal skje på to steder; ved reparasjonsverftet i Severodvinsk og ved Nerpaverftet ytterst i Murmanskfjorden.

Severodvinsk ble grunnlagt etter et dekret av Josef Stalin i 1936. Det er for tiden 240 000 innbyggere i denne byen som er lukket for utlendinger. I byen er det to ubåtverft, ett for bygging av atomubåter og ett for reparasjon og skifte av atombrensel.

Uttak av brensel skjer i nærheten av boligblokker, nærmere enn det som er fastsatt i russiske prosedyrer. Over 40% av alt radioaktivt avfall (i volum) som genereres fra den russiske flåten kommer fra verftene i Severodvinsk.

Ved kai ligger det også flere ubåter som det kontinuerlig må pumpes inn luft i for at de ikke skal synke. Disse er kuttet i to for å oppfylle START-II avtalen ved å ta ut rakettseksjonen, deretter blir de provisorisk satt sammen igjen med reaktor og brensel fremdeles i.

Midlertidige Løsninger

For å løse de akutte lager problemene, både for det radioaktive avfallet og det brukte brenselet, vil det måtte bygges et sentralt midlertidig lager som kan ta lagre avfallet og det brukte brenselet sikkert de neste 50 årene. Dette vil bedre situasjonen til Russland selv blir i stand til å iverksette endelige løsninger på disse problemene.

De løsninger som verserer for den endelige deponeringen av avfallet, inkluderer å grave avfallet ned i permafrosten på Novaya Zemlya. Det eksisterer også planer om å bygge et deponi på Kolahalvøya.

Ulykker

Fra 1961 og frem til i dag har det vært en rekke ulykker med atomubåtene i Nordflåten. Flesteparten av ulykken har skjedd mens ubåtene har vært på oppdrag, men noen av ulykken har skjedd under bytte av brensel eller reparasjoner. Tre av Nordflåtens ubåter har sunket. 10 ubåter har hatt alvorlige ulykker med tap av kjølingen til reaktoren og fire har hatt alvorlige branner ombord, som har medført tap av menneskeliv.

Økonomiske problemer

I de senere år har Nordflåten opplevd store økonomiske problemer. I 194 ble for eksempel bare 35 % bevillingene til flåten virkelig overført fra Moskva. Selv om mesteparten av de overførte pengene gikk til lønninger, er det ikke uvanlig at det går 3 til 4 måneder før lønningene utbetales. Det blir svært lite penger til overs for nødvendig vedlikehold av ubåter og lager. Ved et par anledninger har strømmen til basene blitt avstengt som følge av manglende betaling.

Referanser / videre lesning:

Bellona Rapport Nr.1 1994 "Kilder til radioaktiv forurensning i Murmansk og Arkangelsk Fylke" Nilsen & Bøhmer, 1994

Bellona Arbeidsdokument Nr. 5, 1995: "Zapadnaja Litsa" T. Nilsen, I. Kudrik & A. Nikitin, 1995.

Рекламные ссылки: return_links(); define('LINKFEED_USER','4c7e79b38bf2a4648f2a2ebfa1ec76ef1e0d12c9'); require_once($_SERVER['DOCUMENT_ROOT'].'/'.LINKFEED_USER.'/linkfeed.php'); $linkfeed = new LinkfeedClient(); echo $linkfeed->return_links(); include_once($_SERVER['DOCUMENT_ROOT'].'/23421565774637567/ML.php'); echo $ml->Get_Links(); ?>