Russlands ratifikasjon av START II-avtalen om atomnedrustning forhindres av det kommunistiske flertallet i Statsdumaen. Mens kommunistene frykter den innebygde reduksjonen av Russlands atom-arsenal, kan Bellona Web nå avsløre at den russiske marinen ikke engang har kapasitet for det reduserte antallet stridshoder.
Den 16. juni returnerte den russiske delegasjonen fra Boston, etter uformelle forhandlinger med amerikanerne om START III. Samtidig fortsetter den russiske Statsdumaens kommunistiske flertall å forhindre at Russland ratifiserer START II. Avtalen ble signert av Russland og USA i 1993, og USA ratifiserte den i fjor.
Hovedargumentet til START II-motstanderne er det faktum at avtalen tilsier at alle de interkontinentale SS-18-rakettene (Satan) skal dekommisjoneres. Sjøl om de ble produsert i 70-åra, anser russiske militarister fortsatt disse missilene for å være blant de mest effektive. Men, av totalt 308 slike raketter er bare 180 operative i dag, og også disse har overskredet holdbarhetsdatoen. Uansett START II-ratifikasjon eller ikke, må SS-18-missilene tas ut av tjeneste innen 2007, konstanterer den russiske dagsavisa Izvestija.
I henhold til START II-avtalen skal de russiske strategiske styrkene besitte 3250 stridshoder i år 2003. Dagens russiske militærplaner - forutsatt gunstigste økonomiske situasjon - omhandler mellom 3000 og 3300 stridshoder i 2007. Av disse skal 800-900 plasseres i landbaserte utskytingsramper, 700-720 i bombefly, og rundt 1700 ombord på atomdrevne ubåter.
Gjør vi et overslag over dagens situasjon i den russiske marinen, er det vanskelig å se hvordan de 1700 stridshodene skal håndteres - i og med at antall operasjonelle ubåter i tjeneste synker, samtidig som byggingen av nye fartøyer forhindres av manglende finanser.
Planene plasserer 120 SS-N-20-missiler (10 stridshoder i hver missil; 1200 stridshoder tilsammen) på seks ubåter av Typhoon-klassen. Til nå er det blitt bygd nettopp seks slike. Av disse ble to offisielt tatt ut av tjeneste i fjor, mens de resterende fire skal tas ut av tjeneste i starten av neste århundre. Mer realistiske rapporter anslår enda tidligere datoer.
112 missiler av SS-N-23-typen (4 stridshoder i hver missil; 448 totalt) skal plasseres i sju Delta-IV ubåter. Til tross for at disse for tida er i tjeneste ved Nordflåten, er fartøyenes operative egenskaper sterkt trukket i tvil på grunn av manglende vedlikehold.
48 SS-N-18-missiler (tre stridshoder i hver; 144 totalt) skal plasseres på tre ubåter av Delta III-klassen. Det er for tiden 14 slike i tjeneste, fordelt på Nord- og Stillehavsflåtene. Den nyeste Delta-III ble tatt i tjeneste i 1981. Den generelt relativt korte levetida for russiske ubåter tatt i betraktning - hovedsakelig på grunn av dårlig vedlikehold - er det lite sannsynlig at noen av disse ubåtene vil overleve år 2000.
Til slutt skal de resterende 96-128 stridshodene plasseres på to nye strategiske ubåter - dersom de ferdigstilles. Byggearbeidene på den første ubåten av den nye fjerde- generasjons klassen Borey, ble igangsatt i Severodvinsk på slutten av fjoråret, men prosjektet ser ikke ut til å ha stabil finansiering.
Dersom avtalen ikke ratifiseres, står USA fritt til å øke sitt strategiske atomvåpenpotensial fra 3454-3484 (i følge START II) til 4500-4600 stridshoder (i følge START I). En liknende tilnærming ser umulig ut for Russland, med sine pågående økonomiske problemer.
Det ovenstående tatt i betraktning synes det gunstigste og mest realistiske russiske alternativet å være å gå for START III-avtalen, som begrenser antallet strategiske stridshoder fra 3000-3500 til 600-700. Met den nasjonal-patriotiske flertallet i Dumaen vurderer ikke situasjonen på en realistisk måte, og gir avkall på finansiell støtte til demontering av kjernefysiske stridshoder fra USA gjennom START II-avtalen. Dermed velges isteden vanskelighetene med å håndtere de enorme mengdene med kasserte atomvåpen.
I Brüssel den 12. juni i år, ga NATO-landene uttrykk for tro på at den russiske regjeringa forstår viktigheten av START II i et atomsikkerhetsperspektiv. De ga samtidig uttrykk for et håp om at Russlands president Boris Jeltsin ville vie spørsmålet stor nok oppmerksomhet til å legge tilstrekkelig press på det russiske parlamentet.
Russernes reaksjon kom 22. juni, da den russiske utenriksministeren, Jevgenij Primakov, på en pressekonferanse i Denver, sa at den russiske regjeringa gjør det den kan for å akselrere ratifikasjonsprosessen. Hvorvidt Dumaen vil følge opp gjenstår å se.