Nordflåten | Stillehavsflåten | Totalt | |
---|---|---|---|
I drift | 1 | 0 | 1 |
Tatt ut av drift | 6 | 0 | 6 |
Opphugd | 3 | 0 | 3 |
Antall bygget | 7 |
Alle Alfa-ubåtene var og er stasjonert i Nordflåten.
Lengde: | 81,4 m | Vekt: | 2.310/3.120 tonn |
---|---|---|---|
Bredde: | 9,5 m | Mannskap: | 30 |
Høyde: | 7,6 m | Skrog: | Titan-legering |
Fart: | 41 knop | Maks dybde: | 750 m |
Bare to av avdelingene i ubåten var bebodde. Alle styreoperasjoner over systemer i de andre avdelingene ble utført fra kontrolltavler i sentralposten.
En flytende-metall (bly-vismut) kjølt reaktor av typen BM-40A/OK-550 med en effekt på 155 MW. Bly-vismutblandingen som benyttes har et høyt kokepunkt (1.679ºC). Reaktoren er ikke under trykk slik som på vannkjølte ubåtreaktorer. Det er imidlertid viktig at reaktorene holdes varme hele tiden slik at metall-blandingen ikke stivner, noe som skjer hvis temperaturen synker til under 125ºC. Skjer dette blir det umulig å starte reaktoren opp igjen, fordi brenselselementene fryser fast i kjøleblandingen. Ved kai-anlegget hvor ubåtene var stasjonert, ble det bygget et spesielt anlegg som leverte varm damp til ubåtenes reaktorer når disse var nedstengt. Et mindre fartøy var også stasjonert ved kaien for å levere damp fra sine fyrkjeler til Alfa- ubåtene. Dette eksterne varmeanlegget fungerte dårlig, og ubåtene måtte som regel holde reaktorene i gang også mens de lå ved kai. Anlegget brøt helt sammen tidlig på 80-tallet, og siden den gang har alle Alfa-ubåtene som var i drift holdt reaktorene sine i gang uten stans. Dette medførte ekstra slitasje på reaktoren, og forutsatte at det var mannskap ombord i ubåtene hele tiden. Problemene med ekstern varming av reaktorene var en av grunnene til at Alfa-ubåtene ble tatt ut av drift på slutten av 80-tallet. Brenselet i reaktoren på Alfa- ubåtene ble aldri skiftet ut, slik som på ubåter med trykkvannsreaktorer. Dette fordi det ikke var teknisk mulig å ta ut brenselselementene uten at metallkjøle-blandingen stivnet. Betegnelsen «engangsreaktorer» brukes derfor om Alfa-reaktorene. Tilsammen har de sju Alfa-ubåtene hatt en driftstid på reaktorene på ca. 70 år.
Rakett-torpedoer av typen 82-R (SS-N-15).
Hovedkonstruktør: SKB-193 (Malakhit), M. G. Rusanov og V. A. Romin.
Admiralitets-verftet i St. Petersburg og Severodvinsk.
Bolsjaja Lopatka i Zapadnaja Litsa. Tre av dem er fortsatt her.
Ubåtene av Alfa-klassen ble konstruert for rask hastighet, og det var av mindre betydning at de bråket mye, da de kunne kjøre fra alle kjente torpedotyper. Alfa-ubåtene var på tokt i maksimum en måned.
[255] Atomnaja Energija, vol. 73, nr.
1 - 1992 og vol. 76, nr. 2 - 1994. Tilbake
[256] Problemer med dekommisjonering av atomubåter,
og beskyttelse av miljøet i de nordlige områder, side 29 - 30,
Severodvinsk, 15. - 16. mars 1995. Tilbake
[257] Mormul, N., notat, 1995. Tilbake
[258] Sjmakov, R. A. designbyrået
Malakhit, foredrag presentert i dokumentet Problemer med dekommisjonering av
atomubåter, og beskyttelse av miljøet i de nordlige områder,
Severodvinsk, 15. - 16. mars 1995. Tilbake
[259] Problemer med dekommisjonering av atomubåter
og beskyttelse i de nordlige havområder, side 29 - 30, Severodvinsk, 15. -
16. mars 1995. Tilbake
[260]
Besøk i Sajda-bukten, våren 1995. Tilbake
[261] Ibid. Tilbake
[262] Severnyj Rabotsjij, 18. november
1994. Tilbake
[263]
Mormul, N., notat, 1995. Tilbake
[264] Sjmakov, R. A. designbyrået Malakhit,
foredrag presentert i dokumentet Problemer med dekommisjonering av atomubåter,
og beskyttelse av miljøet i de nordlige områder, Severodvinsk, 15.
- 16. mars 1995. Tilbake
[265]
Ibid. Tilbake
[266]
Problemer med dekommisjonering av atomubåter og beskyttelse i de nordlige
havområder, side 29 - 30, Severodvinsk, 15. - 16. mars 1995.
Tilbake