Nordflåten har en rekke serviceskip som benyttes til transport og lagring av radioaktivt avfall og brukt brensel. Tidligere ble en del av disse skipene også benyttet til å samle inn flytende og fast radioaktivt avfall, som deretter ble dumpet i Barents- og Karahavet. Mengde og stedsangivelser for dumpingen av radioaktivt avfall er beskrevet i Bellona rapport nr. 1 - 1994.[274]
De fleste serviceskipene er tilknyttet marineverftene, hvor de atomdrevne ubåtene vedlikeholdes og hugges opp. For tiden er det seks tankskip for flytende radioaktivt avfall i drift i Nordflåten. I tillegg er det sju skip/lektere hvor det lagres brukt atombrensel. En del av skipene som transporterer og lagrer brukt atombrensel har også kapasitet for lagring av flytende radioaktivt avfall. De fleste av disse serviceskipene tilfredsstiller ikke fastsatte sikkerhetskrav.[275] Dette skyldes i første rekke at skipene er gamle og nedslitte og at vedlikeholdsarbeidet er forsømt. Alle tankerne av prosjekt 1783 A - Vala klasse, er over 25 år gamle.[276]
Reparasjoner av skipene finner ikke sted, til tross for flere pålegg om dette. Kontrollkomiteen for atomsikkerhet, underlagt det russiske forsvarsministeriet, har lagt ned forbud mot videre bruk av endel av serviceskipene for transport og lagring av brukt atombrensel. Disse forbudene har ikke blitt tatt til følge av Nordflåtens ledelse.[277]
Mange av serviceskipene mangler utstyr for kontroll av strålingsnivået. Det kan gå lengre perioder uten at dosimeterkontroll av mannskapene blir utført. Selv om de fortsatt er i drift, regnes 84 prosent av tankerne og tankene for flytende radioaktivt avfall som ødelagte.[278] Det er ofte mangler ved de dokumentene som hvert skip skal ha og som skal inneholde beskrivelse av avfallet og dets tilstand. Særlig når det gjelder transport av brukt atombrensel, skjer det brudd på fastsatte reglementer. Det er også rapportert om at skipene ofte har under halvparten av det mannskapet som er nødvendig, samt at mannskapet ombord mangler trening og opplæring.[279] Deler av utstyret som benyttes for lasting og lossing av avfall er i dårlig teknisk stand. Transportrutene for disse skipene er beskrevet i kapittel 7.
Nordflåten har fire spesialkonstruerte tankskip av prosjekt 1783 A - Vala klasse, for lagring og transport av flytende radioaktivt avfall i drift på Kolahalvøya. Disse er stasjonert i Zapadnaja Litsa, Gadzjijevo, Gremikha og Severodvinsk.[280] I tillegg benyttes spesialskipet Amur (prosjekt 11510 - Beljanka klasse). I Severodvinsk ligger den ombygde tankeren Osetija. Selv om den fortsatt inneholder flytende radioaktivt avfall, regnes den ikke som operativ.[281] Nordflåten har i tillegg flere titalls flytende tanker av typen PE-50 som hver har en lagringskapasitet på 50 m³ flytende radioaktivt avfall.[282]
Overføring av flytende radioaktivt avfall fra reaktorene i ubåtene skjer via slanger til tankene ombord i serviceskipene. Det flytende radioaktive avfallet fraktes til lagringstankene i Andrejevabukten eller til behandlingsanlegget for flytende avfall ved den sivile atomisbryterbasen Atomflot i Murmanskfjorden.
Når atomubåter skifter brensel, er serviceskipene for brukt brensel sentrale i hele prosessen. Normalt utføres operasjonen ved at ubåten ligger mellom kaianlegget og serviceskipet. Det er kranene på serviceskipene som benyttes til uttaket av det brukte brenselet og til pålastingen av nytt atombrensel til ubåten. Se for øvrig kapittel 7 om håndtering og transport av brukt atombrensel. Nordflåten har seks serviceskip for brukt atombrensel fordelt på to klasser, prosjekt 2020 - Malina klasse og prosjekt 326/326 M.[302] Prosjekt 326 er de eldste (over 30 år gamle) og mest nedslitte. Nordflåtens to skip av Malina klassen foretrekkes av marinen når ubåter skal skifte brensel, men også disse har tekniske problemer.[303] Det ene av Nordflåtens skip av Malina klassen er ikke godkjent før det blir reparert, men blir til tross for dette benyttet.[304] De fire skipene av prosjekt 326 M er heller ikke godkjent for bruk, men også disse er i dag lastet med brensel.[305]
Tidligere var det ombygde lasteskipet Severka i bruk for lagring og transport av brukt atombrensel.[306] På 60-tallet ble det prosjektert serviceskip av typen Bulba. Dette skulle kunne benyttes når atomubåter hadde behov for å skifte brenselselementer i åpen sjø. Et slikt skip ble bygget og testet ut i Severodvinsk. Resultatene av forsøket var dårlig og prosjektet ble skrinlagt.[307]
[274] Nilsen T. og Bøhmer N.,
Bellona rapport nr. 1 - 1994. Tilbake
[275] Gosatomnadzor har i lag med marinens
kontroll-organer gjennomført flere inspeksjoner som er referert i
dokumenter fra 1993. Tilbake
[276]
Mormul, N,. notat, 1995. Tilbake
[277] Gosatomnadzor har i lag med marinens
kontroll-organer gjennomført flere inspeksjoner som er referert i
dokumenter fra 1993 og 1994. Tilbake
[278] Komsomolskaja Pravda, 23. juni 1995.
Tilbake
[279]
Gosatomnadzor har i lag med marinens kontroll-organer gjennomført flere
inspeksjoner som er referert i dokumenter fra 1993 og 1994. Tilbake
[280] Mormul, N,. notat, 1995.
Tilbake
[281] Håndboken
Om realiseringsplan for håndtering av radioaktivt avfall og brukt
atombrensel på territoriet til Severodvinsk, sommeren 1994.
Tilbake
[282]
Mormul, N,. notat, 1995. Tilbake
[302] Perovskij, V. A., Håndbok lagt frem for
Murmansk fylkeskomite for økologi og naturressurser, 1992.
Tilbake
[303]
Office of Technology assessment. Nuclear Waste in the Arctic. An analysis of
Arctic and other regional impacts from Soviet nuclear contamination. 1995.
Tilbake
[304]
Dokumenter fra en inspeksjon gjennomført av Gosatomnadzor, november 1993.
Tilbake
[305] Kværner
Moss Technology a.s., Disposal of Russian Nuclear Submarines, Oslo 19. januar
1996. Tilbake
[306]
Perovskij, V. A., Håndbok lagt frem for Murmansk fylkeskomite for økologi
og naturressurser, 1992. Tilbake
[307] Osipenko, L., Zjiltsov, L. og Mormul, N.,
Atomnaja Podvodnaja Epopeja, 1994. Tilbake