Bellona Rapport nr. 2:96. Skrevet av: Thomas Nilsen, Igor Kudrik og Aleksandr Nikitin.
Prosjekt 627, 627 A (Kit) - November
|
Nordflåten |
Stillehavsflåten |
Totalt |
I drift |
0 |
0 |
0 |
Tatt ut av drift |
9 |
3 |
12 |
Opphugd |
0 |
0 |
0 |
Sunket |
1 |
0 |
1 |
Antall bygget |
|
|
[180] 13 |
Tekniske data [181]
Lengde: |
107,4 m |
Vekt: |
3.065/4.750 tonn |
Bredde: |
7,9 m |
Mannskap: |
104 (30 offiserer). |
Høyde: |
5,65 m. |
Skrog: |
Lavmagnetisk stål. |
Fart: |
28-30 knop |
Maks. dybde: |
300 m. |
Seksjoner: 9
- Torpedo og bo-avd.
- akkumulator-, bo- og messe-avd.
- kommando-avd.
- hjelpemaskineri/dieselgenerator avd.
- reaktor-avd.
- turbin-avd.
- elektroteknisk, styrekontroll av reaktorer.
- hjelpemekanismer
- styremaskiner, bo-avd.
Reaktorer:
2 trykkvannsreaktorer av typen VM-A, 2 x 70 MW (2 x 17.500 hk). Reaktorene
ble kjørt på opptil 80 % effekt.
Skipsverft:
Skipsverft 402, Sever maskinbyggingsfabrikk i Molotovsk (nåværende
Severodvinsk). Ubåtene ble bygget i perioden september 1955 til desember
1963. [182]
Konstruktører: [183]
- Hovedkonstruktør: Bygging og konstruksjonsbyrå SKB-143, V. N.
Peregrudov.
- Vitenskapelig leder: A. P. Aleksandrov.
- Hovedkonstruktør av atomreaktorene: Det vitenskapelige
forskningsinstituttet Khimmasj, N. A. Dollezjal.
- Elektroutstyr: Instituttet Elektrosila, A. V. Mozalevskij.
- Radioelektronikk: Byrået NSj-49, N. A. Tsjarin.
- Navigeringsutstyr: Det vitenskapelige forskningsinstituttet MNII- 1, E. I.
Eller.
- Hydroakustikk: Det vitenskapelige forskningsinstituttet nr. 3, E. I.
Aldysjkin.
- Luftregenerering: Byrået GIPKh, V. S. Sjpak.
- Stål: Institutt for metallurgi og sveising, G. I. Kopyrin og V. A.
Gorynin.
- Skipsdesign: Byrået UAGI, K. K. Fedajevskij og Det vitenskapligelige
forskningsinstituttet UNII, V.I. Persjin.
- Atomvåpen: Vitenskapelig forskningsinstitutt-400, Majak, A. M.
Borusjko.
De enkelte ubåter
Nordflåten:
- K-3,
- Leninskij Komsomol, fab. nr. 254. Sovjetunionens første atomubåt,
byggestart 24. september 1955, sjøsatt 9. august 1957, marinens flagg
ble heist 1. juli 1958, gikk ut i Kvitsjøen 3. juli, og 4. juli 1958 ble
reaktorene startet for første gang. K-3 ble stasjonert i Zapadnaja
Litsa. Ubåtens første kommandør var L. G. Osipenko. [184] Den 17. juli 1962 nådde K-3 Nordpolen
som den første sovjetiske ubåt. Reaktorene ble alvorlig skadet
etter en brann med påfølgende kjøleproblemer i juli 1962,
under turen tilbake fra Nordpolen. [185] Ubåten
ble tauet til Severodvinsk, hvor det ble bestemt at reaktorseksjonen ikke
skulle deaktiviseres. Reaktorseksjonen (nr. 285) ble derfor i 1965 skåret
ut og slept til Abrosimova-bukten i Karahavet og dumpet. [186] Den ene av reaktorene ble dumpet med
brensel. En ny seksjon med to reaktorer ble installert. En ny ulykke rammet
denne reaktorseksjonen i 1967.[187]
Konstruksjonsbyrået Malakhit planlegger i dag å bygge om K-3 til
museum. [188]
- K-5,
- fab. nr. 260. Tatt i bruk 17. august 1960. Reaktorseksjonen ble skåret
ut og erstattet med to nye reaktorer.
- K-8,
- fab. nr. 261. Tatt i bruk 31. august 1960. To måneder etter at ubåten
ble tatt i bruk var det en ulykke med trykkgeneratoren,
og radioaktivitet lakk ut (13. oktober 1960 utenfor Storbritannia). [189] Etter en brann sank ubåten
i Biscaya-bukten utenfor Spania 12. april 1970.
- K-11,
- fab. nr. 285. Tatt i bruk 23. desember 1961. Under utskifting av
brenselselementer i Severodvinsk, oppsto det en ukontrollert
kjedereaksjon med påfølgende brann 12. februar 1965. [190] Reaktorseksjonen (nr. 254 el. 260) ble
betydelig skadet og derfor skåret ut av ubåten. De to reaktorene med
brensel ble dumpet i Abrosimova-bukten i Karahavet senere samme år el. i
1966.[191] Ny reaktorseksjon ble installert.
- K-21,
- fab. nr. 284. Tatt i bruk 23. desember 1961.
- K-181,
- fab. nr. 287. Tatt i bruk 16. oktober 1962.
- K-159.
- Tatt i bruk 4. november 1963.
- K-50,
- fab. nr. 290. Tatt i bruk 20. desember 1963.
- K-52,
- fab. nr. 283. Tatt i bruk 23. desember 1963.
Stillehavsflåten:
- K-14,
- fab. nr. 262. Tatt i bruk 31. desember 1959. Ubåten tilhørte
Nordflåten fram til den i 1965 ble overført til Stillehavsflåten.
- K-42,
- Rostovskij Komsomolets. Tatt i bruk 4. november 1963 og tilhørte
Stillehavsflåten. Ubåten ble lagt i opplag i 1990.
- K-115,
- fab. nr. 265. Tatt i bruk 30. desember 1960. Ubåten tilhørte
Nordflåten fram til den i 1963 ble overført til Stillehavsflåten.
- K-133.
- Tatt i bruk 16. oktober 1962.
Foto, 56 kb.
[Tilbake til dekommisjonering]
[Referanser]
[Innhold] [Nordflåten Oppdatert]
Sluttnoter
[180] Morskoj sbornik, nr. 1 - 1995.
Tilbake
[181]
Ibid. Tilbake
[182]
Pavlov, A. S., Militære fartøyer i Sovjetunionen og Russland
1945-1995, 1994. Tilbake
[183]
Mormul, N., notat, 1995. Tilbake
[184] Krasnaja Zvezda, 28. januar 1995 med referanse
til magasinet Russkoe orusjije (Russiske våpen) som igjen refererer til
boken Etterkrigshistorie i den sovjetiske marinen (1945 - 1991) av
kontre-Admiral Georgij Kostev. Tilbake
[185] Komsomolskaja Pravda, 30. juni 1989.
Tilbake
[186]
Jablokov, A. V. et al, Fakta og problemer relatert til dumping av radioaktivt
materiale i havet rundt den russiske føderasjon, 1993. Tilbake
[187] Osipenko, L., Zjiltsov, L. og
Mormul, N., Atomnaja Podvodnaja Epopeja, 1994. Tilbake
[188] Mormul, N., notat, 1995.
Tilbake
[189] Ølgaard,
P. L., Nuclear ship accidents description and analysis. 2. Rev., side 4.
Department of electrophysics, Technical University of Denmark, 1994.
Tilbake
[190]
Ibid. Tilbake
[191]
Jablokov, A. V. et al, Fakta og problemer relatert til dumping av radioaktivt
materiale i havet rundt den russiske føderasjon 1993. Tilbake
© Copyright Bellona // Ettertrykk anbefales dersom kilde oppgis
CD-versjon, oppdatert 1997-09-28